Refleksjonsnotat – nettbutikk

I denne eksamensoppgaven fikk vi i oppgave å lege en nettbutikk. Det har vært en morsom, lærerik og vanskelig prosess. Jeg og min gruppe satt oss ned ganske tidlig for å finne ut hva vi ville skrive om. Vi ble raskt enige om at vi ikke ville lage en butikk og selge fysiske produkter. Så da falt valget vårt ned på det å lage en nettbutikk som solgte en tjeneste. Men hvilken tjeneste ville vi selge?

Vi bestemte oss først for å lage en nettbutikk som et bemanningsbyrå. Vi lagde begynte å sette opp butikken sånn som vi ville ha den og ting så veldig lyst ut.

Når vi i min gruppe møttes igjen for å fortsette arbeidet fant vi fort ut at det ville være ekstremt mye jobb med et bemanningsbyrå, det var liksom for stort for oss.

Da bestemte vi oss for å litt dypere i bemannings-verden, så vi endte tilslutt opp med et rengjøringsfirma.

Etter at vi hadde bestemt oss for målgruppen vår, og bestemt hva slags «rengjøringspakker» vi skulle selge måtte vi kjapt bestemme oss for våres OKR.

OKR er forkortelsen for Objectives and key results. Som vi nå har lært med Karl Philip som lærer, så er OKR en veldig viktig del av det å starte opp en bedrift og en nettbutikk.


Dette var våres OKR.

Vi valgte å bruke e-varehandelsplattformen shopify. Dette gjorde vi fordi flere av gjesteforeleserne i timene hadde anbefalt dette.

Vi brukte tre ulike tractionkanaler i markedsføringen vår. Vi valgte viral marketing, SEO – search engine optimization og epostmarkedsføring.

Viral marketing

Ved viral marketing får vi våre egne kunder til å «rekruttere» andre kunder for oss, mot en liten gulrot i enden. Dersom våre kunder klarer å få tak i fem kunder som kjøper en tjeneste av oss, vil de få en vask gratis av oss. Dette sprer vår tjeneste raskt og effektivt.

Epostmarkedsføring

Epost markedsføring er også noe vi med lavt budsjett må ha fokus på. Helt i begynnelsen av vår lansering vil vi ha en konkurranse hvor personer legger inn eposten sin for en sjanse til å vinne en gratis tjeneste hos oss. Når da personer eller eventuelle kunder legger inn epostadressene deres, så gir det oss en mulighet til å markedsføre igjennom dem. Dette har da en mulighet til å utgjøre en stor ROI (Return of investment) og er en undervurdert markedsføringskanal.

SEO

Og helt til slutt SEO – eller search engine optimization. Det gjør oss lettere tilgjengelige på internett. Vi har optimalisert vårt nettsted for de ulike søkemotorene. Det å være synlig på nettet kommer til å være helt nødvendig for å skape traction rundt vår nettbutikk. Dette er også veldig bra for oss med ett mindre budsjett, da dette er en billig løsning for å gjøre bedriften mer synlig innenfor organiske søk.

Cookies og Collaborative filtering

Cookies

Når man er på internett og går inn på forskjellige sider får man ofte beskjed om at nettstedet bruker «cookies», dette er kort forklart informasjonskapsler. Da lagres aktiviteten din på disse nettsidene seg. Nettsidene registrerer da hva du er inne og ser på og hvor ofte du ser på det.

Disse informasjonskapslene inneholder masse informasjon om hva brukeren gjør på internett.


https://solidlines.no/wp-content/uploads/2018/05/439942.jpg

https://www.online.no/forbruker/hva-er-cookies.jsp

Collaborative filtering

Dette kan også bli kalt collaborative filtering. Collaborative filtering er en metode man har for å lage personifiserte anbefalinger. Her bruker man altså informasjon man har fått tak i fra kjøpere som er lik seg selv, til å anbefale noe de kanskje vil like.

Et veldig godt eksempel på dette, er Netflix. Når du har sett ferdig en film eller serie på denne nettsiden, vil den komme opp men nye forslag med en gang. «Andre som så på denne filmen så også på denne.» Her bruker altså da Netflix informasjon om andre forbrukere for å hjelpe deg videre.

Nettverkseffekter, Metcalfes lov og Increasing returns

Nettverkseffekter

Veldig enkelt forklart, så er nettverkseffekt når 1+1 blir større enn 2.

Nettverkseffekter oppstår når en ny bruker av en tjeneste eller gode skaper en ny verdi for brukere som allerede bruker denne tjenesten. For eksempel; telefonene blir mer nyttige dersom det er flere som eier en telefon.  

Disse nettverkseffektene skaper en positiv spiral ved at antall forbindelser mellom deltakerne i nettverket vokser mye raskere enn antall deltakere.

Metcalfes lov

Metcalfes lov sier at nytten av et kommunikasjonssystem vokser proporsjonalt med antall brukere av systemet. Det klassiske eksempelet på Metcalfes lov er en telefaksmaskin. Dersom det bare er en person som har en telefaks, har den null verdi. Dersom to personer har telefaks, kan de sende beskjeder til hverandre. Når en tredje person har en telefaks, vil verdien av de to første stige, og sånn vil det fortsette. Verdien vokser sammen med antallet telefaks-maskiner.

https://no.wikipedia.org/wiki/Metcalfes_lov

Increasing return

Increasing returns er for de som leverer sine tjenester digitalt. Det handler om at avkastningen vil stige i samsvar når den digitale tjenesten øker i størrelse.

Prinsippet er at man tjener mer penger når flere bruker tjenesten. Prisen å drive en digital tjeneste er den samme om det er 200 eller 200.000 besøkende, så poenget er at man må skaffe seg så mange besøkende til sine nettsider som mulig.

Automatiseringens store gjennombrudd

Automatisering er teknikken å få systemer til å fungere uten, eller med liten grad av menneskelig medvirkning. Industri, transport, kommunikasjon, helsevesen og i hjemmene er steder det er ønskelig å erstatte menneskelig arbeidskraft. Det betyr at det er mange systemer som kan automatiseres. (Amdam m.fl. 2005)

Det store gjennombruddet for automatiseringen kom rundt 1920 årene. Det var på Henry Fords bilfabrikk i Highland Park, Detroit. Samlebånd gjorde det mye lettere å masseprodusere varer. Samlebåndproduksjonen som også blir kalt Fordisme. Samlebånd gjorde det mulig for ansatte å stå stille, imens produktene kommer nedover båndet. Arbeiderne slapp å bevege seg rundt for å hente det man trengte. Produktene kommer og man kan enkelt sette sammen eller hva annet man skulle gjøre. 

https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/d/d6/A-line1913.jpg
Bilde av samlebåndet på Ford-fabrikken.

Samlebåndet gjorde så produksjonen av den da mest solgte bilen til Henry Ford, T-Forden reduserte produksjonstiden fra 12 timer til 1,5 time. Dette betyr igjen at utsalgsprisene på bilene synker. 

I fra rundt 1990-tallet kommer den tredje industrielle revolusjon. Dette blir sett på som en informasjons- og kommunikasjonsrevolusjon (IKT). I følge Amdam m.fl. (2005) så griper i likhet med dampmaskinene fra den første industrielle revolusjonen IKT inn i produksjonen. Elektronikk og data har tatt over mye etter 1960-tallet, og det har bedret kommunikasjonen i næringslivet, som også gjør at man kan organisere seg annerledes. Det gjorde det lettere for bedrifter og skaffe seg et bredt nettverk. IKT revolusjonen kan forklare utviklingen mot en mer global økonomi.

Nå i de seneste årene har det kommet mye eksempler på digitalisering og robotisering. Er vi nå inne i en fjerde industriell revolusjon?

Digitalisering handler om å bruke teknologi til å fornye, forenkle og forbedre, og som en betegnelse for overgangen fra mekaniske og papirbaserte løsninger, prosesser og systemer, til elektroniske og digitale løsninger. Det er flere eksempler på at digitaliseringen blir mer viktig fremover. Så sent som i 2014, lanserte Difi (direktoratet for forvaltning og ikt) en digital postkasse. Dette gjorde så brev og post kunne bli levert mye raskere. (Difi.no)

Robotisering er brukervennlig automatisering som stadig blir smartere. Robotiseringen kobles til kunstig intelligens.  Robotisering er nå på vei i full fart. Det er mye snakk om at roboter kommer til å gjøre mange av verdens befolkning arbeidsløse, og det kan også fort bli en realitet, selv om jeg mener at man alltid trenger menneskets empati i avgjørelser. Et eksempel på robotisering kan være den australskutviklede roboten Hadrian. Dette er en maskin som kunne mure opp ett helt hus på et par dager, og det veldig nøyaktig. 

Kilder:

Amdam, Rolv P., Haakon Gran, Svein Olav Hansen og Knut Sogner. 2005. Markedsøkonomiens utvikling. 2. utg. Fagbokforlaget.

https://www.difi.no/fagomrader-og-tjenester/digitale-felleslosninger/digital-postkasse

https://snl.no/automatisering

https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/d/d6/A-line1913.jpg